Multilingual Scriptures Home » Norwegian Bible » 1 Thessalonians
Norwegian Bible | ||
Chapter # | Verse # | Verse Detail |
1 | 1 | Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred! |
1 | 2 | Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner, |
1 | 3 | idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn, |
1 | 4 | da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud. |
1 | 5 | For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld, |
1 | 6 | og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd, |
1 | 7 | så I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia. |
1 | 8 | For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro på Gud kommet ut, så vi ikke trenger til å tale noget om det; |
1 | 9 | for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud |
1 | 10 | og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede. |
2 | 1 | For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt; |
2 | 2 | men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid. |
2 | 3 | For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik; |
2 | 4 | men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. |
2 | 5 | For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne, |
2 | 6 | heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler; |
2 | 7 | men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, |
2 | 8 | således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære. |
2 | 9 | I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder. |
2 | 10 | I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende, |
2 | 11 | likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte |
2 | 12 | og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet. |
2 | 13 | Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror. |
2 | 14 | For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene, |
2 | 15 | som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot, |
2 | 16 | idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem! |
2 | 17 | Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn, |
2 | 18 | fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss. |
2 | 19 | For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme? |
2 | 20 | I er jo vår ære og vår glede. |
3 | 1 | Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten, |
3 | 2 | og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro, |
3 | 3 | at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det; |
3 | 4 | for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet. |
3 | 5 | Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves |
3 | 6 | Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder, |
3 | 7 | så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro. |
3 | 8 | For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren. |
3 | 9 | For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn, |
3 | 10 | idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro? |
3 | 11 | Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder! |
3 | 12 | Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder, |
3 | 13 | forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige! |
4 | 1 | For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri. |
4 | 2 | I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus. |
4 | 3 | For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; |
4 | 4 | at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære, |
4 | 5 | ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud; |
4 | 6 | at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder. |
4 | 7 | For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. |
4 | 8 | Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder. |
4 | 9 | Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre; |
4 | 10 | I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri, |
4 | 11 | og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder, |
4 | 12 | forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen. |
4 | 13 | Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp. |
4 | 14 | For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham. |
4 | 15 | For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; |
4 | 16 | for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå; |
4 | 17 | derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. |
4 | 18 | Trøst da hverandre med disse ord! |
5 | 1 | Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder; |
5 | 2 | I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten. |
5 | 3 | Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly. |
5 | 4 | Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv; |
5 | 5 | for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. |
5 | 6 | La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! |
5 | 7 | De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten; |
5 | 8 | men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm; |
5 | 9 | for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, |
5 | 10 | han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham. |
5 | 11 | Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør! |
5 | 12 | Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder, |
5 | 13 | og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre! |
5 | 14 | Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle! |
5 | 15 | Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle |
5 | 16 | Vær alltid glade, |
5 | 17 | bed uavlatelig, |
5 | 18 | takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder. |
5 | 19 | Utslukk ikke Ånden, |
5 | 20 | ringeakt ikke profetisk tale; |
5 | 21 | men prøv alt, hold fast på det gode, |
5 | 22 | avhold eder fra allslags ondt! |
5 | 23 | Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! |
5 | 24 | Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det. |
5 | 25 | Brødre, bed for oss! |
5 | 26 | Hils alle brødrene med et hellig kyss! |
5 | 27 | Jeg besverger eder ved Herren at I lar brevet bli lest for alle brødrene. |
5 | 28 | Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder! |