Share this page:  
 

Multilingual Scriptures

(Compare books in 2 different language versions of your choice)

Comparison Search:

Select Language version and font:
You can only select max. of two versions.
Book:
Chapter:
Verse:
---------
From: To:

Free Search:

Select Language version and font:
Enter search text:

Multilingual Scriptures Home » Norwegian Bible » 1 Thessalonians

Norwegian Bible
Chapter # Verse # Verse Detail
11Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred!
12Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner,
13idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn,
14da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud.
15For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld,
16og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd,
17så I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia.
18For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro på Gud kommet ut, så vi ikke trenger til å tale noget om det;
19for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud
110og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.
21For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
22men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
23For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
24men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
25For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
26heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
27men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
28således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
29I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
210I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
211likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte
212og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.
213Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.
214For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,
215som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,
216idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!
217Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
218fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
219For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
220I er jo vår ære og vår glede.
31Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,
32og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,
33at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;
34for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.
35Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves
36Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,
37så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.
38For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.
39For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,
310idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?
311Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!
312Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,
313forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!
41For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri.
42I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus.
43For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor;
44at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,
45ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;
46at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.
47For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
48Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.
49Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre;
410I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri,
411og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder,
412forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.
413Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp.
414For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham.
415For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;
416for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
417derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.
418Trøst da hverandre med disse ord!
51Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder;
52I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.
53Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.
54Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv;
55for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.
56La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!
57De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;
58men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;
59for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
510han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
511Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!
512Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder,
513og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre!
514Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle!
515Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle
516Vær alltid glade,
517bed uavlatelig,
518takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.
519Utslukk ikke Ånden,
520ringeakt ikke profetisk tale;
521men prøv alt, hold fast på det gode,
522avhold eder fra allslags ondt!
523Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!
524Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det.
525Brødre, bed for oss!
526Hils alle brødrene med et hellig kyss!
527Jeg besverger eder ved Herren at I lar brevet bli lest for alle brødrene.
528Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!